Peterskirkens historie i et nøtteskall
I år 64 e.Kr. ble Sankt Peter, en av Jesu 12 apostler, korsfestet på Neros Sirkus. Den konstantinske basilikaen ble bygget i 326 over det man trodde var St. Peters grav. Kirken kom til å bli omtalt som Gamle Peterskirken etter at byggingen av den nye Peterskirken ble påbegynt på 1500-tallet på oppdrag fra pave Julius II. Paven valgte Donato Bramante til prosjektet.
Bramantes alt for tidlige død i 1514 avbrøt arbeidet. Raffaello Sanzio fikk i oppdrag av Leo X Medici å fortsette byggingen sammen med Fra 'Giocondo da Verona og Giuliano da Sangallo. Men da alle de tre arkitektene døde i løpet av en kort periode på seks år, kom prosjektet aldri helt i gang.
Leo X utnevnte deretter Antonio da Sangallo d.y. som arkitekt for bygningen. Men av flere grunner stoppet byggingen opp helt til Paul III Farnese ble valgt i 1534. Det var blitt utarbeidet en ny plan for basilikaen, som markerte et avvik fra Bramantes plan. Men selv denne nye, ambisiøse planen kunne ikke gjennomføres helt til ende. I 1546 døde Sangallo, og Michelangelo ble utnevnt.
Michelangelo vendte tilbake til Bramantes plan, men modifiserte den for å gjøre den mer enkel, men likevel dynamisk. Da Michelangelo døde i 1564, var byggingen av kuppelen fortsatt ikke fullført. Pave Pius IV Medici ga Jacopo Barozzi i oppdrag å fortsette arbeidet. Han startet arbeidet med den indre delen av de to mindre kuplene, som ble fullført av Giacomo Della Porta.
I 1587 fikk Porta i oppdrag å fullføre kuppelen. På mindre enn to år klarte han å fullføre prosjektet med hjelp av Domenico Fontana.
Under Paolo V Borghese, den 7. mars 1607, ble den første steinen til gjenoppbyggingen velsignet. I oktober samme år begynte rivingen av det som var igjen av den gamle kirken. Carlo Maderno fikk i oppdrag å fullføre arbeidet. Basilikaen viste seg for publikum i sin nye skikkelse på palmesøndag i 1615, bortsett fra utsmykningene som Gian Lorenzo Bernini skulle komme til å tilføye, som Baldacchino og Peterskirkens stol.
Detaljert historie om Peterskirken